Tellef Raustøl
Jeg har møtt kunsten til Maria Vigeland (1903-1983) hvor hun forteller at håp og hvile til mennesker i ulike situasjoner, er underveis.
Her er fire eksempler
Slumsøstrenes fane
Kurvene er et sentral symbol i slumsøstrenes fane som Maria Vigeland lagde på
1960-tallet. På fanen har slumsøsteren en kurv med mat, en vaskebøtte med
skurekost og bibel. I handelskurven hadde slumsøstrene med seg varer som de
solgte fra deres egen-organiserte hjemmeindustri. Slumsøsteren på fanen står på
kne i en trapp som går oppover mot ett «lys». Denne trappen er ganske lik den
fresken Maria Vigeland har laget til gravkapellet på Lovisenberg diakonale sykehus i
Oslo; himmelstigen. Å få hvile ut i trygge omgivelser fra en hektisk, krevende og
uforutsigbar hverdag, er også et viktig tilbud fra slumsøstrene.
Altertavle Bredtveit kvinnefengsel
Budskapet i kunstnerens altertavle i kirkerommet på Bredtveit kvinnefengsel.er at
kunsten hennes skal kunne bidra til ta bort det som tynger, lette byrden av slitet med
hverdagsliv og yrke. Maria Vigelands intensjon var å male så vakkert og fint at som
var der måtte bli gode igjen. Maria Vigeland har nok et ønske om at betrakterne skal
vende blikket oppover, slik at de kan bidra til å leve et ærlig, sant og ekte liv.
Lovisenberg kirke- glassmalerier
Glassmaleriene i Lovisenberg kirke, som hun arbeidet med fra 1946-1972, er
evangeliske og forteller om sentrale begivenheter og hendelser i den kristne tro. Slike
fortellinger kan gi mye fremtidshåp. De kan for mange være premisser som legges til
grunn for deres tro på at håp og hvile kan utgjøre en forandring. Himmelstigen i
gravkapellet på Lovisenberg og i slumsøstrenes fane har også et tydelig og
evangelisk håpsperspektiv.
Hvile i skulpturer
Hvile er også et sentralt motiv i flere av hennes kunstneriske leveranser. Et eksempel
er skulpturen Hvilende kvinne (1930) på Østre Aker kirkegård og en gravplasskulptur
av en hvilende kvinne på kirkegården i Mysen kirke. Som sin far brukte hun engler
som motiv. Kanskje for å vise at engler bringer håp, hjelp og hvile?
Marie Vigeland
Hun er datter av billedkunstner Emanuel Vigeland (1875-1948) og kunstner Valborg
Vigeland (1879-1951). Slik jeg har forstått henne var hun en varsom sjel, romantiker,
beskjeden, levde og åndet for kunsten. Kunsten betydde alt. Hennes kunstneriske
bidrag er omfattende.
Jeg er midt i 70-åra. Det snakkes mye om helseutfordringer og helsevesenet. Men
jeg tror at bak alle våre helsefortellinger ligger det et savn etter mer håp og hvile.
Kanskje det etter hvert blir mer søk etter kilder som kan berike vår forståelse av håp
og hvile, og vise at hvile er noe vi må ta tak i først, ikke bare etter at ting har skjedd
med oss.
Kan fortellinger om kunst kan gi oss et nytt perspektiv?
