Bente Wallander, Tidsskriftet aldring og helse vol. 22, nr. 4 – 2018
Foto: Bård Bratlie/Skyphoto
I følge Frivillighet Norge er frivillig arbeid pr. definisjon ulønnet arbeid.
Pensjonisthjelpen Hamar har etablert en form for betalt frivillighet.
Allerede på 1990-tallet ble spørsmålet reist om det er mulig å mobilisere frivillige til gratisinnsats. I dag er det flere som spør om hvor grensen går for hvem som skal betales og hvordan dette skal gjøres. Mange frivillige har særskilte faglige kompetanse og personlige forutsetninger til å løse spesifikke oppgaver for den enkelte bruker. Er det rimelig at de bør få en form for betaling når de bruker sin faglige kompetanse i arbeidet som frivillig? Eller skal tradisjonen med at frivillig arbeid er ulønnet arbeid fortsette?
Innledning
Gjennom livet har jeg lyttet til fortellinger fra frivillige tilknyttet ulike sammenhenger. Å fortelle gir energi. Historien får økt betydning. Å fortelle skaper nye blikk. Å lytte er en egenskap som gir innsikt. Vår historie får et bredere og et mer sannferdig bilde. Derfor at det er lurt å lytte varsomt og oppmerksomhet til hva hver enkelt har å fortelle. Av og til kan det være lurt å høre på ulike gruppers erfaringer med frivillige, særlig når de er beskrevet og analysert at ulike forskere.
Vedlagt følger en kort oppsummering av pårørendes, alvorlig sykes og helsepersonells erfaringer med frivillige slik de er presentert av flere forskere. Hvis du skulle ha interesse av å se nærmere på metode, utvalg, teori, datainnsamling, analyse og drøfting, er det mulig å gjøre det ved å lese de aktuelle artiklene. For nærmere lesning – se litteraturoversikten.
Forskernes bidrag viser at organisering, avklaring av forventninger, roller og forutsigbarhet i oppgaver og ansvar er svært viktige for å rekruttere frivillige og for å sørge for at de ønsker å bli ved sin lest. Personlig egnethet er også avgjørende. Et annet gjennomgående trekk i casene er at frivillige med helsefaglig bakgrunn blir sett på som et gode. Koordinatorrollen framstår som en viktig bidragsyter for å skape gode forutsetninger for oppgavene til og oppfølgning av frivillige.
I «Arbeid pågår» argumenterer jeg for at frivillige går fra å være et supplement til nødvendig arbeidskraft. Boka er først og fremst en beskrivelse av ulike virksomheter hvor frivillige er en viktig arbeidskraft og av frivillighetskoordinatorene i store bykommuner. Gjenbruksbutikker og praksis med sykehusverter er casene. Koordinatorrollen tematiseres særskilt med tanke på omfang og på koordinatorenes sammenføyningsarbeid – både det synlige og usynlige.
Mye spennende stoff.
Kan også bestilles hos meg så ordner jeg med at boka blir sendt.
